Flyparken til Grenland Flyklubb består av tre fly, der et av disse er en innleid maskin. Klubben disponerer per idag to stk Cessna 172 (en av dem innleid). Klubben har også en Piper, en PA19 Cub. Cub'en vår har vært trofast i mange år i klubben og er et spennende mål for mange av de som akkurat har fått PPL-A lappen.

 

Cessna 172M Skyhawk LN-MTT År: 1975 Antall seter: 4 (1 flyger + 3 passasjer) Motor: Lycoming O-320-E2D Reisehastighet: 110 knop Totalvekt: 1043 kg. Egenvekt: Fuelkapasitet: Fuel forbruk: Rekkevidde:

Cessna 172M Skyhawk er et høyvinget, 4-seters, privat/klubb -fly produsert av Cessna. Dette er en innleid maskin. Flyet har i tillegg til basic utrustning både VOR og ADF og autopilot. Utleiepriser er de samme som for LN-ASY.
 
Fra midten av 50-tallet til ca. 1980 ble det produsert ca. 30.000 eksemplarer av Cessna 172. Produksjonen kom igang igjen på 90-tallet. Produksjonen stoppet tidlig på 80-tallet på grunn av de amerikanske produktansvarslovene. De siste årene er samme flyet igjen satt i produksjon med tilnærmet samme vinge og skrogform, men med mer moderne motor og elektronikk. Cessna 172S er den eneste Cessna 172 modellen som fortsatt produseres.


 
 

Reims F172N Skyhawk 100 II LN-ASY År: 1977 Antall seter: 4 (1 flyger + 3 passasjer) Motor: Lycoming O-320-H2AD Reisehastighet: 110 knop Totalvekt: 1043 kg. Egenvekt: 685 kg Fuelkapasitet: 200 liter Fuel forbruk: 30 liter per time  Rekkevidde: 1000 km

Reims F172N Skyhawk 100 II er et høyvinget, 4-seters, privat/klubb -fly produsert av det franske Reims Aviation på lisens fra Cessna. Flyet er følgelig identisk med Cessna Aircraft Companys C172N. Flyet er bygget i aluminium og er utstyrt med 160 hk motor, en 4-sylindret boksermotor fra Lycoming. Fra midten av 50-tallet til ca. 1980 ble det produsert ca. 30.000 eksemplarer av F172 og C172. Denne modellen ble produsert fra 1977 til 1980.
 
Cessna 172 egner seg godt til klubbflyging og er et aldeles perfekt skolefly. De fleste i Grenland Flyklubb skoler den meste av tiden på LN-ASY. Dette flyet brukes også til brannvakt og flyet kan med rette kalles for en skikkelig arbeidshest.



 

Piper PA19 Army Cub   LN-ACG  År: 1953 Antall seter: 2 (1 flyger + 1 passasjer i tandem) Motor: Continental C90-8F 90 hk. Reisehastighet: 70 - 80 knop. Totalvekt: 680 kg. Egenvekt: 442 kg. Fuelkapasitet: 68 liter. Fuel forbruk: ca 20 liter pr time. Rekkevidde: ca 350 km (med reserve).

Til Norge kom 16 Piper L-18C Super Cub til Feltartilleriets OP-tjeneste (1955). Flyene ble, etter at flygere var utdannet på Værnes, fordelt til de ulike artilleriavdelingene. L-18 er et robust fly , lett å operere fra små improviserte flystriper eller landeveier og jorder. Det kunne benytte både hjul og ski-understell. Flyet er ubevæpnet, uten pansring og med lav hastighet. I en kampsituasjon var det avgjørende at flygerne kunne utnytte flyets manøvreringsegenskaper og terrenget fullt ut, for å unngå beskytning fra bakken eller fra andre fly. Oppgavene til FAOPT var å utføre observasjon fra luften, ildledelse av artilleri, rekognosering, kommunikasjonsflyging, meldingstjeneste osv. Flyene hadde utstyr for kontroll av radioaktive områder. På slutten av 80-årene ble det vurdert å skifte dem ut med lette helikoptre. I 1992 var det slutt for FAOPT.
 
De norske Piper Cub var en del av Marshal hjelpen til Norge etter krigen og skulle i 1991 returneres til USA når forsvaret ikke hadde bruk for dem lenger. Marshal hjelpen var en hjelp USA ytet Nato medlemsland og var blant annet gratis lån av millitært materiell. Olav Aamodt var Generalinspektør for Luftforsvaret (GIL) på den tiden og fikk forhandlet fram en avtale med USA om å frigi syv Piper Cub og gi disse til norske flyklubber. I 1992 ble flyene frigitt og på flystevnet på Gardermoen i 1994 formelt gitt som gave til NAK på vegne av norske flyklubber. NAK brukte perioden 1992-1994 på å ordne det formelle med sivil registrering osv. Det fulgte med en klausul at flyene skal holdes luftdyktig og de kan ikke selges ut av klubbene. Sivil typebetegnelse ble PA19 Piper Cub.

LN-ACG er registreringen på vår Army Cub. Flyet er enkelt utstyrt og startes blant annet for hånd (propellersving). Cub'en egner seg til operasjoner litt utenom de tradisjonelle asfaltstripene og et jorde er mer en godt nok for Cub'en. Om vinteren settes det noen ganger ski på flyet slik at landinger på for eksempel snø og isdekte vann kan gjennomføres. Siden flyet har halehjul så kreves det litt mer erfaring og egen utsjekk for halehjul for å kunne fly dette flyet.